NORSKE KUNSTMALERE
Hans Gude - Høifjæld, 1857
Hans Gude - Innseilingen til Christianiafjorden, 1872
Hans Gude
Født 13. mars 1825 i Christiania - død 17. august 1903 i Berlin. Hans Fredrik Gude var en kjent norsk maler.
Hvem var Hans Gude?
Var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, og var sammen med blant andre Adolph Tidemand sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen.
"Høifjæld" fra 1857 regnes av mange som et av hans hovedverk.
Hans Gude´s kanskje mest kjente maleri er «Brudeferd i Hardanger», som han malte sammen med Adolph Tidemand.
Gude malte landskapet og Tidemand personene.
Maleriet ble til på bestilling til det store tablået («tableaux vivants») i 1849 på Christiania Theater, hvor et stort mannskor urfremførte en sang av Halfdan Kjerulf og Andreas Munch over samme tema.
Ifølge Dag og Tid ble maleriet laget først og deretter fremvist (kanskje som en slags markedsføring) på teaterscenen med musikk av Ole Bull og dikt av Welhaven.
Både Tidemand og Gude var hjemme i Norge dette året (1849) på grunn av de revolusjonære begivenhetene i Sentral Europa.
1848 – "Brudeferd i Hardanger" - malt sammen med Adolph Tidemand.
1855 - " Hans Gude Plass i skogen"
1857 – "Høifjæld"
1860 – "Hvile ved bekken"
1862 – "Brenninger"
1872 – "Innseilingen til Christianiafjorden"
Lær mer om
HANS FREDRIK GUDE
Hans Fredrik Gude var en maler i nasjonalromantikken norsk og regnes sammen med Johan Christian Dahl for å være en av Norges fremste landskapsmalere.
Hans Grude har blitt kalt en bærebjelke i norsk nasjonalromantikk.
Han var tilknyttet Düsseldorf maleriskole.
Hans Gudes kunstneriske karriere var markert med drastisk endring og revolusjon, men var i stedet en jevn progresjon som sakte reagerte på generelle trender i den kunstneriske verden.
Gudes tidlige arbeider er av idylliske, solfylte norske landskap som presenterer et romantisk,men likevel realistisk syn på landet hans. Rundt 1860 begynte Gude å male sjølandskap og andre maritime fag.
Hans Gude hadde vanskeligheter med å tegne figurer innledningsvis i sin karriere og samarbeidet med Adolph Tidemand i noen av maleriene sine, tegnet landskapet selv og lot Tidemand male figurene.
Senere ville Hans Gude jobbe spesifikt på figurene sine mens han var i Karlsruhe, og begynte derfor å befolke maleriene sine med dem.
Hans Gude malte opprinnelig først og fremst med oljer i et studio, og baserte sine arbeider på studier han hadde gjort tidligere på feltet. Da Gude modnet som maler, begynte han imidlertid å male en plein air og uttrykte fordelene ved å gjøre det overfor studentene.
Hans Fredrik Gude ville male akvareller senere i livet så vel som gouache i et forsøk på å holde kunsten hans konstant frisk og utviklende. Selv om disse aldri ble like godt mottatt av publikum som olje maleriene hans, beundret andre kunstnere dem.
Hans Gude fungerte i førtifem år som kunst professor, og derfor spilte han en viktig rolle i utviklingen av norsk kunst ved å fungere som mentor for tre generasjoner av norske kunstnere.
Unge norske kunstnere strømmet til hvor Gude underviste, først ved Kunstakademiet i Düsseldorf og senere på School of Art i Karlsruhe. Hans Gude tjeneste gjorde også som professor ved Berlin Academy of Art fra 1880 til 1901, selv om han tiltrakk få nordmenn til Berlin Academy fordi Berlin på dette tidspunkt var blitt overgått i prestisje i øynene til unge norske kunstnere av Paris.
I løpet av sin levetid vant Hans Gude mange medaljer, ble innført som æresmedlem i mange kunstakademier og ble tildelt Grand Cross of the St. Olavs Order. Han var far til maleren Nils Gude. Datteren hans Sigrid giftet seg med den tyske billedhuggeren Otto Lessing.
Hans Gude
"Vinterettermiddag" 1847
Norske Kunstmalere
HANS GUDE MALERIER
Hans Gudes tidlige liv
Gude ble født i Christiania i 1825, sønn av Ove Gude, en dommer, og Marie Elisabeth Brandt.
Hans Fredrik Gude begynte sin kunstneriske karriere med privatundervisning fra Johannes Flintoe, og i 1838 deltok han på Flintoes kveldskurs på Royal School of Drawing i Christiania.
Høsten 1841 foreslo Johan Sebastian Welhaven at den unge Gude skulle sendes til Düsseldorf for å videreutdanne seg i kunst.
Kunsthøgskolen i Düsseldorf
På Kunsthøgskolen i Düsseldorf møtte Hans Gude, Johann Wilhelm Schirmer - en professor i landskapsmaleri - som rådet ham til å gi opp ambisjonene om å være maler og gå tilbake til de vanlige studiene før det var for sent.Gude ble avvist av akademiet, men vakte oppmerksomheten fra Andreas Achenbach som ga ham privatundervisning.
Hans Gude som student
Brudeferden på Hardangerfjorden, av Adolph Tidemand og Hans Gude
Gude ble til slutt tatt opp i akademiet høsten 1842 og begynte i Schirmers landskap maleri klasse der han gjorde raskt fremskritt.
Landskap Maleri klassen ved Akademiet var ny på den tiden, etter å ha blitt grunnlagt i 1839 som et motstykke til den mer langvarige figurmalerklassen. På det tidspunktet ble figurmaleri betraktet som en mer prestisjefylt sjanger enn landskapsmaleri, da det bare ble antatt at menneskekroppen kunne male ekte skjønnhet ved å male.
Hans Gude, sammen med mesteparten av klassen på tolv, fikk karakteren "bra" sitt første semester og ble beskrevet som "talentfull".
På rapport kortet hans for skoleåret 1843–44 var han den eneste studenten som ble beskrevet som "veldig talentfull"
Og rapporten for sitt fjerde år sa at han "maler norsk natur på en sannferdig og særegen måte".
Mens Hans Gude var student, utviklet det seg to forskjellige trender innen landskapsarkitektur ved akademiet: en romantisk trend og en klassisk trend.
Romantikerne skildret ville, upremerte villmarker med mørke skoger, skyhøye topper og farende vann for å fange naturens fryktinngytende og overveldende sider.
De brukte rike, mettede farger med sterk kontrast av lys og skygge.
Klassikerne var mer interessert i å gjenskape landskap fra den heroiske eller mytiske fortiden og satte dem ofte midt i religiøse eller historiske hendelser. Klassikerne fokuserte på linjer og klarhet i komposisjonene.
Det var gjennom Achenbach - Hans Gudes første lærer da han ankom Düsseldorf - at han ble utsatt for den romantiske tradisjonen, mens det var gjennom hans klasser med og senere tidslære for Schirmer at han ble utsatt for de klassisistiske tradisjonene.
I 1827 grunnla Schirmer og Carl Friedrich Lessing et Society for Landscape Composition som skulle møtes noen ganger hvert år hjemme hos Schmermer, hvor Schirmer ville gi råd om sammensetningen av landskapsmalerier.
Femten år senere begynte Hans Gude å delta på samfunnets møter med andre studenter fra klassen, men da han gikk videre til større realisme grep begynte Hans Gude å gjøre det klart at han ikke var enig i ideene om komposisjon Schirmer la frem under møtene, sier spesifikt:
"Jeg malte en stor fjellutsikt som studiene mine av Rondane-fjellene ga emnet for, og jeg hadde alvorlige problemer fordi Schirmer ikke godkjente den realistiske gjengivelsen, og hans forslag om at jeg skulle gruppere fjellene mer i samsvar med det klassiske idealet var umulig for meg å godta" - Hans Gude, Norsk Kunstmaler.
Gude's By the Mill Pond,
I Düsseldorf møtte Hans Fredrik Gude, Carl Friedrich Lessing som, mens han først var reservert, ble Hans Gudes venn og kollega. Forholdet deres var så nært at Hans Gudes eldste datter til slutt giftet seg med en av Lessings sønner. De to kunstnerne skilte seg imidlertid i stil, med Lessing som maleriske dramatiske, historiske arbeider mens Gude aldri en gang introduserte historiske hendelser i sine egne malerier.
Hans Gude fungerte som studentlærer ved akademiet til 1844, før han dro for å bosette seg i Christiania.
Den 25. juli 1850 giftet Hans Fredrik Gude seg med Betsy Charlotte Juliane Anker (1830–1912), datter av general Erik Anker, i Christiania (i dag kalt Oslo).